På tur alene

Av Tommy Lien11. april 2016

Nord-Trøndelag Turer

Skardsfjella_jan 2016_0221

 

Å dra på tur alene

I januar hadde jeg en avtale med en venn om å dra på tur. Dessverre så ble han sjuk en dag eller to før turen. Det var januar, kaldt som F…. og vi skulle på høyfjellet. Så hva gjør man da? Jo man bryter fjellvett regel nummer 7 (gamle regler). Man går selvsagt alene. Jeg dro etter jobb en fredag og kom opp i Tydalen ganske seint om ettermiddagen. Temperatur måleren i bilen viste friske -23. Jeg var ikke særlig kåt på å gå ut av bilen i det komplette mørket å begynne å gå. Det komplette mørket var så ekstremt altomslukkende da jeg slo av tenninga på bilen. Normalt når du befinner deg i byen så er det alltid et lys i det fjerne eller en eller annen form for lysforurensning. Det er det ikke i Tydal i januar!  Planen var å gå noen svært få kilometer for å slå opp camp, turen skulle jo tross alt ikke starte før lørdag. Her var det bare å komme i gang. Jeg fikk på meg ski og pulk fort som faen. Handleposen som lå i bilen ble slengt i pulken. Jeg bruke sikkert under 3 minutter på å komme i gang. I de temperaturene så bør kroppen jobbe slik at du holder deg varm.

Første helvete var at det ikke fantes snø. Her var det å springe mellom snøflekker. Jeg ble litt bekymret for hvordan jeg skulle få satt opp teltet. Det er nesten ingenting som er være en enn å finne ly på vinter når det ikke finnes snø, men heldigvis fant jeg en nesten flat snøflekk. Når jeg startet turen så var det overskyet, men nå hadde alle skyen forsvunnet og det var nesten som å gå i dagslys(januardagslys). Månen var nesten hel og stjernene skinte.

For en opplevelse !!!
Skardsfjella_jan 2016_0296

Jeg helt alene. Stilheten som senker seg over naturen når det er så kaldt er magisk. Alt er stile. Det er som naturen har gått i dvalen. Hadde jeg lyttet så hadde jeg sikkert hørt mine egne hjerteslag ( jeg hørte bare pusten min.

Jeg satt opp telt og var mer en lykkelig. Stilheten var øredøvende. Jeg ville aldri ha opplevd den stilheten hvis jeg hadde vært sammen med noen. De første par timene savnet jeg samboern min veldig mye, men etter hvert så faller det en ro over meg. Nettopp fordi jeg er alene. Fokuset på oppgaven med å være alene i fjellet i slike forhold blir det eneste fokuset. Det er ikke noe skummelt eller skremmende med det. Fordi om jeg vet at det har vært masse folk som har død i dette fjellområde i januar. Det gir bare et fokus.Skardsfjella_jan 2016_0225

Jeg fikk ut påsån, og slengt meg i den. Fyring i kuldegroppa og en pose med turmat til middag. Jeg var så lykkelig at jeg tusla ut og tok et par bilder. Når jeg våknet på morgenen så var jeg ikke like happy. Det hørtes ut som om jeg hadde fylt påsån med potetmel. Tydeligvis så var posen full av is, men heldigvis frøys jeg ikke.  Jeg våknet til 6-7 meter i sekundet og  noen små ulldotter på himmelen. Herlig !

Det tok under 20 minutter å pakke ned campen og å begynne å gå. Jeg gikk i en 3-5 timer bare før jeg skulle ta lunsj og for å bestemme meg for rutevalg for resten av turen.

Det var da krisen kom !!!
Skardsfjella_jan 2016_0267

Jeg fant ut at jeg hadde glemt røyken min i bilen !!!

Det var straffen for å ha det så travelt når jeg dro. Jeg tenkte ikke lenge på det. Jeg dro selvsagt ned igjen.

Jeg var selvsagt sint. Både for at jeg er røyker og at jeg glemte den i bilen, men jaja man kan ikke alltid vinne

Legg inn en kommentar