Må man være litt gal?

Av Christian Jensen18. februar 2016

Annet

Godt med skibriller i uværet
Godt med skibriller i uværet

Det finnes grenser, ja faktisk ganske mange grenser. Likevel er grensen til galskap relativt utydelig. Hver og en av oss tenker sitt om andres aktiviteter, men er det galskap eller misunnelse? Det hender seg at jeg forviller meg rundt på Youtube og Vimeo. Noen bærer sykkelen sin til fjells, andre tar skiheisen opp og stuper utfor skianlegget i kajakk (Ja du leste riktig).

Før var jeg ikke i tvil, det var på kanten til galskap. Siden har jeg begynt å reflektere over det. Er det kalkulert morro, et snev av misunnelse fra min side, eller er det ganske enkelt galskap? Det er ikke lett å sette ord på det, men så tok jeg for meg mine egne interesser. Jeg går turer i fjellet. På ingen måte galskap. Jeg sykler turer i fjellet, ja på de stiene som folk flest synes det kan være litt tungt å gå. For meg er det befriende og spennende. Til fots treffer jeg folk som hilser pent og nikker litt bekreftende, vi passerer hverandre og går mot hver vår horisont. På sykkel treffer jeg folk til fots. De blir stående og se på at jeg forserer en bekk eller kommer nedover en skråning. De ser på meg og ser forundret ut. Litt forsiktig spør de: Går det an å sykle her? I mange tilfeller blir vi stående der og prate litt før vi forsvinner mot hver vår horisont.

I godt over ett år nå, har jeg trent til en langtur. Folk jeg prater med har stort sett en av to reaksjoner. Den ene er typisk «Drittøft!! Det kommer til å bli tidenes tur», den andre er «Herregud! Kødder du?». Jeg er ikke atlet eller noen form for ekstremsportutøver. Heller en smule rasjonell og risikovurderende. I min verden er det et eventyr, for andre er det muligens galskap. Jeg har nemlig planer om å krysse Grønland i mai 2016.

Du synes kanskje det høres ut som galskap, og kanskje man må være litt gal. Jeg, personlig, gleder meg. Det blir et fantastisk eventyr. Det er utfordrende og det ligger mange timer med trening bak. Jeg har vært på samlinger og brukt en del tid på det. Likevel ser jeg på meg selv som helt normal. Jeg er på ingen måte en person som skilter med noe ekstraordinært fysisk eller psykisk.

Likevel spør jeg: Må man være litt gal?

 

Legg inn en kommentar