Kjølhaugen

Av Christian Jensen2. november 2015

Nord-Trøndelag

Kjølhaugen i sikte (Fotograf: Tommy)
Kjølhaugen i sikte (Fotograf: Tommy)

Det blåser noe helt sykt! Tommy står med hendene godt plantet rundt kameraet. Litt småkløning med vindvottene på. Når til og med Tommy har tredd båndet på kameraet rundt håndleddet, så vet du at det er alvor. Vi utveksler noen ord før vi  bryter opp og går videre. Det blir bare kaldt å stå for lenge i ro. Alexandra er rett bak oss. Det lille følget på 3 er snart oppe på toppen. Kjølhaugen 1248 meter over havet.

Det hele begynte for litt over ei uke siden. Turlysten var der og Tommy og jeg har pratet om å ta en tur sammen i lang tid. Det foregikk vel omtrent som følger:

  • Jeg: Være med neste helg?
  • Tommy: Ja! Kor?
  • Jeg: Vet ikke, har du noe forslag?
  • Tommy: Ja. Æ veit om en plass

Det er noe logistikk som skal ordnes. En av de viktige tingene er mat. Jeg rota litt i fryseboksen og fant grytekjøtt av hjort. En passende mengde poteter, paprika, tomat, chilli og hvitløk i kombinasjon med langkokt hjort er slettes ikke å forakte. Koker man det relativt tjukt, så er det kompakt mat i tillegg. Perfekt for tur.

Dagene gikk også var det tid for pakking. Et av målene mine er å få mer erfaring med teltlivet. Jeg begynner å få rutine på det, men øvelse gjør mester. Fredagen kom og etter at jobben var unnagjort så bar det til Stjørdal. Etter en liten ompakking til en bil så var vi på vei til fjellet.

Teltet på plass langs Kjølhaugåa
Teltet på plass langs Kjølhaugåa

Bilen ble parkert ved Sulåmo Turiststasjon. Derfra gikk vi oppover i mørket langs Kjølhaugåa. På forhånd hadde vi diskutert plassering av camp og gikk mer eller mindre rett på plassen vi hadde sett oss ut. Teltene ble slått opp, tarpen kom opp og det ble liv i bålet. Maten forsvant og etter hvert kom søvnen snikende.

Dagen etter startet riktig så bra. En god kopp kaffi, et par brødskiver og litt sjokolade må til om morgenen. Etter en obligatorisk tannpuss, bar det avsted til fjellet. De første kilometerene var i myr. Myr er stort sett aldri noe særlig, og når den i tillegg er i oppoverbakke så blir det ekstra tungt. Humøret i gruppa var likevel på topp. Etter hvert kom vi oss over myra og inn på fastere underlag. Etter å ha runda Raudhaugen så kom Kjølhaugen mer til syne og. Mellom Storkjølhaugen og Litjkjølhaugen kom det en frisk bris. Etterhvert som vi steg oppover langs nordvestsiden av Kjølhaugen gikk brisen over til kuling. Den løyet litt når vi kom i le bak Kjølhaugen, men med en gang vi kom opp på det første flate partiet, blåste det friskt. Etter hvert som vi kom oppover begynte mye av fjellet å bli tildekket av is og snø. Det ble en del hopp og sprett for å komme rundt og over alle de glatte partiene.

Så rundet vi den første toppen og var på god vei oppover mot varden. Her ble vi møtt av skikkelig vind. Ingen av oss hadde med vindmåler, men ut fra tidligere erfaringer tipper vi liten til stiv kuling (12-16m/s). Så stod vi på toppen. Glade og fornøyde med dagens tur. Bare en liten ting som gjenstod; turen ned igjen.

Vi kom oss ned fra selve fjellet i dagslys og såvidt rundt Raudhaugen i restene av lyset. Derfra var det slutt. Vi tok på oss hodelysene og fortsatte. På vei ned fra fjellet hadde det i tillegg begynt å regne. Vinden løyet litt på vei ned fra fjellet, men var mye kraftigere over slettene enn da vi gikk opp. Tommy peilet ned mot dalen litt lengre opp enn da vi gikk mot toppen. Etterhvert ble det ly og myr igjen.

Selv om vi hadde med oss GPS, kart og kompass, så er det alltid morro å teste seg selv litt. Tommy var fast bestemt på å finne frem til teltene i mørket. Vel nede i dalen, gikk vi rett på bekken. Vi er nokså sikre på at vi krysset den på tilnærmet samme område som da vi gikk opp. Et par knauser senere, så gikk vi på teltene.

Vi fikk fart på bålet og gassbrenneren fikk etterhvert varmet opp hjortegryta. Våte og kalde sko ble byttet ut med varme og gode sokker og et par øl ble sprettet for anledningen. Dagen etter gikk vi nedover til bilen igjen.

En kjempeflott tur som godt kan anbefales.

GPS-spor fra turen finner du her:

  1. Sulåmo til teltplassen
  2. Teltplassen til Storkjølhaugen og ned igjen
  3. Teltplassen til Sulåmo

Kommentarer

  • Tommy

    Jeg kjenner meg igjen I denne beskrivelsen ja 🙂

Legg inn en kommentar