Snøhetta

Av Christian Jensen10. oktober 2015

Oppland

Snøheim en kald og pen høstdag i september
Snøheim en kald og pen høstdag i september

Snøhetta er godt synlig i landskapet når man kjører over Dovrefjell. Med sine 2286 meter over havet er det også en fantastisk topp å begi seg oppover på. Mange vil nok anslå Snøhetta for å være en utfordring, men det er fullt mulig å prøve. Bare terrenget rundt Snøhetta er verdt en tur. Husk for all del kameraet.

For å komme seg til Snøhetta, tar man først toget eller bilen til Hjerkinn. Dette passer godt med tog fra både sør og nord. Det går også busser over fjellet, så transportmulighetene er mange. På Hjerkinn kan man bo på vandrerhjem hvis man kommer seint, eller komme seg med en buss innover til Snøheim på ettermiddagen. Turen innover er på 13km, så det er fullt mulig å ta det også som en tur. Har man med sykkel er dette også veldig fint. Som sagt så går det en buss innover til Snøheim. Det er ikke lov å kjøre selv uten spesiell tillatelse. I skrivende stund koster turen innover 60kr og de tar kort på bussen. Derimot så tar de ikke alltid kort på vei ned igjen. Litt merkelig, men jeg misstenker at det er på grunn av den dårlige dekningen i fjellet. For de som tenker å benytte andre fremkomstmiddel enn buss, så er det verdt å merke seg at det er moskusflokker i området.

Snøheim er et fantastisk utgangspunkt for turen. Begynner man tidlig så får man et fantastisk skue av Snøhetta i morgensol. Turen går på sand/grusveg dandert mellom større steiner og stablede kampesteiner for å komme seg over små bekker. Etter et stykke langs denne veien skiller merkene til Snøhetta lag. Man begynner å vandre mer oppover og stien blir ganske ulendt. Jeg gikk med staver og de ble mer og mer brukt til å støtte seg på enn å drive en fremover. Noe som i og for seg var greit.

De fleste bør komme seg frem til Gamle Reinheim uten problemer, men herfra begynner alvoret. Til nå har en tilbakelagt litt i overkant av 200 høydemeter, men herfra blir det rett opp til Stortoppen på Snøhetta. Herfra bærer det bratt oppover på store stein. De fleste er stabile, men man finner enkelte som ligger og vakler litt. Tar man turen på høsten, kan man risikere å treffe på snø. Derfor er det lurt å stappe lue og vindvotter i sekken. Husk for all del solbriller også!

Vi var flere grupper som gikk oppover denne gangen. De jeg gikk sammen med bestemte seg for å snu på 2150moh på grunn av mye vind og snø. Andre var mer heldige med værvinduet og kom seg helt opp. Alt i alt var det en utrolig fin tur, noe slitsom grunnet de store steinene som utgjorde stien.

Legg inn en kommentar